Marsj for vitenskap

image (5)

Den 22. april trekker akademikere over hele verden til gatene. Et initiativ fra amerikanske forskere er fanget opp av det globale forskerfellesskapet, og nå planlegges det tilsvarende arrangementer over hele kloden: fra Tokyo, Kuala Lumpur og Buenos Aires til Oslo og flere andre byer i Norge. I Bodø markerer vi dagen med en debatt om vitenskap og vitenskapens rolle i samfunnet. Hva er det så vi ønsker å markere?

March for Science oppsto opprinnelig som en direkte respons på Donald Trumps angrep på akademisk frihet og uavhengig forskning, særlig ovenfor amerikansk klimaforskning. Men budskapet har etter hvert utvidet seg og omfatter nå flere utviklingstrekk man opplever som bekymringsverdige med tanke på akademisk frihet og vitenskapens verdi i det moderne samfunn.

Gjennom det siste året har nyhetsbildet vært preget av oppslag om falske nyheter, alternative fakta, ekkokammer og politisk styring av forskningen. Mot slutten av fjoråret kåret Oxford dictionary «post-sannhet» til å være årets ord. I løpet av noen Brexit- uker i juni og den amerikanske valgkampen i høst, eskalerte bruken av ordet inntil det til slutt ble en del av dagligtalen. Begrepet reflekterer en samfunnstrend der objektive fakta etter hvert har fått mindre innflytelse på opinion og meningsdannelse, enn utsagn som henvender seg til folks følelser og personlige overbevisninger.

Samtidig settes grunnleggende akademiske friheter på prøve av politiske regimer i Europa (Tyrkia og Ungarn) så vel som i USA. Disse hendelsene har på mange måter vært det som for alvor har gjort at forskere har fått øynene opp for hvor raskt grunnfundamentet for akademisk frihet kan endres. Skifte av regjering i et hvilket som helst land kan vise seg å ha seriøse implikasjoner for graden av autonomi og akademisk frihet for så vel universiteter, som forskere og studenter.

Selv om situasjonen i Norge heldigvis ikke er like dramatisk, er de endrede kravene til forskningsfinansiering og samfunns- og arbeidslivsrelevans også en potensiell fare for akademisk frihet, hvor uavhengig forskning – og i verste fall også uredd forskningsformidling på sikt vil kunne erodere. Retten til å drive fri og uavhengig forskning er avgjørende om norske og internasjonale forskere skal bidra til positiv samfunnsutvikling.

I takt med økende bruk av begreper som falske nyheter og alternative fakta står man i fare for at etisk, grundig og god forskning i større grad erstattes med forskningsresultater som er «kjøpt og betalt» for å fremme spesielle ideologiske synspunkter. Det finnes allerede internasjonale vitenskapelige tidsskrifter som publiserer omtrent hva som helst, så lenge man betaler for det. Det er svært problematisk om slik forskning vinner fram på bekostning av akademisk frihet.

Gjennom å true den akademiske friheten og den uavhengige forskningen står man også i fare for at flere forskere tvinges til å følge bestemte føringer i sitt arbeid, avhengig av hvem som finansierer dem. En slik utvikling vil ikke bare være en trussel mot den frie forskningen, men også berøre betingelsene for et opplyst offentlig ordskifte og et velfungerende demokrati.

Bodø er dessuten en universitetsby, og vi som forskere ved Nordlandsforskning og Nord Universitet er del av et globalt forskningsfellesskap. Markeringen av denne dagen handler i så måte om både forskningens uavhengighet, og om viktigheten av akademisk frihet i et demokratisk samfunn, men også om solidaritet med forskere på tvers av landegrenser. Vi kan ikke stilltiende sitte å se på at sentrale forskningsmiljø og universiteter trues med nedleggelse og tilbakeholdelse av forskningsresultater, eller at forskere og studenter andre steder i verden utsettes for menneskerettighetsbrudd og overgrep.

Allerede på 2000-tallet etablerte University of Chicago og flere andre amerikanske universiteter det internasjonale nettverket Scholars at risk. Scholars at risk består av institusjoner for høyere utdanning og skal fremme akademisk frihet og å forsvare forskeres menneskerettigheter verden over. Siden den gang har også mange europeiske universitet meldt seg inn i dette nettverket, deriblant Nord Universitet. Etter hvert har også studenter opprettet et eget internasjonalt nettverk for Students at Risk, og i 2015 tok Nord Universitet imot de første studentene i den forbindelse.

Marsjen og markeringen 22. april 2017 er derfor også en synliggjøring av vår støtte til forskere og studenter som har måttet flykte fra sine hjemland og sine læresteder på grunn av sitt politiske engasjement. Noen av disse bor nå i universitetsbyen Bodø. Her har de fått mulighet til å videreføre sin forskning eller utdanning – en rettighet vi i Norge tar helt for gitt.

22. april marsjerer derfor forskere over hele verden under mottoet «SCIENCE NOT SILENCE» for kunnskapssamfunnet og retten til å «drive med vitenskap, formidle vitenskap, samarbeide for å bygge videre på den beste kunnskapen vi har, tenke kritisk og fremme bærekraftige beslutninger basert på vitenskapelige fakta»


Skrevet av:

INGRID BAY-LARSEN, FORSKNINGSLEDER NORDLANDSFORSKNING

TANJA ELLINGSEN, FØRSTEAMANUENSIS FSV, NORD UNIVERSITET

ANNE TJØNNDAL, STIPENDIAT FSV, NORD UNIVERSITET

FRODE BJØRGO, STIPENDIAT FSV, NORD UNIVERSITET


Publisert i Avisa Nordland, 19.04.2017


 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s